Han er en Hvit Gjeterhund, og ble født 16. september 2009 sammen med seks søsken av Lexie, utenfor Brumundal hos Elisabeth Landløpet som driver Blåbærtangen Kennel.
Jeg henta Hector på Gardermoen 11. november. Til sammen var det fem valper av syv fra det samme kullet som skulle leveres til deres nye eiere. Hector skulle til meg i Oslo. En annen hannhund skulle til Vestfold. To skulle til Stavanger og den siste til Trondheim. Vi satte oss ned i en litt rolig del av terminalbygget, men fem små hvite "isbjørnunger" tiltrakk seg allikevel ganske mye oppmerksomhet der inne. Flere lurte på hva slags skapninger dette var.
Hector vokste opp langs Akerselva i Oslo, og de første ukene av hans liv foregikk turene langs gangveien ved denne elva. Jeg bodde i 5 etg. (heldigvis m heis!) i en blokk rett ved elva og har ansvaret alene for Hector. Og jeg er så heldig at jeg alltid kan ha Hector med meg, og ikke behøver å la han ligge hjemme alene mange timer hver dag. Selvfølgelig lar jeg han være alene av og til så han også blir vant til det. Og det har gått veldig bra, for han legger seg fort ned og sover til jeg kommer tilbake. Han ble reinslig temmelig fort. Etter etpar-tre uker var ikke det noe problem lenger.
Hvit Gjeterhund er en rase som kan være noe reservert eller litt skeptisk til nye og ukjente ting. Og fram til Hector ble tre-fire mnd gammel var han også litt engstelig for enkelte høye lyder og noen store ting når vi var ute. Mennesker han ikke kjente kunne han være litt reservert overfor til å begynne med, men når han først hadde hilst var han normalt eller også veldig nysjerrig. I skrivende stund er han 8 mnd gammel - og han er blitt temmelig nysgjerrig, spesielt da på andre hunder. Fordi rehabilitering av alle badene i blokka starta bare noen dager etter jeg kom hjem med ham, ble han fort vant til høye lyder. Da var det boring og sliping mye av dagen, og han reagerte ikke i det hele tatt over disse lydene. Det har kanskje også hatt en positiv innvirkning på hvordan han nå reagerer på alt av lyder og ting som skjer i en by. Men som mange andre hunder er han ikke noe glad i nyttårsaften. Hvis det er høye smell litt for nærme blir han ganske urolig.
Hector pådro seg en liten skade da han var 10 uker. En 9 mnd gammel blanding av Flatcoated Retriever, Kongepuddel og Engelsk Setter lekte med Hector. Først er de i bånd, og da eieren av blandingshunden maser om at vi skal slippe dem er jeg litt i tvil. Men han mener at det vil gå bra, og at de ordner seg sjøl - så jeg gir etter. Skulle jeg aldri gjort. Stor forskjell i vekt og størrelse på hundene gjorde at når den andre løper Hector overende og tråkker på kneet i bakbenet hans, får han en kraftig brist under kneet og også blødninger inne i kneet. Det ble tre turer til veterinær og utgifter på nesten fire tusen kr. Da er det bra å ha forsikring.
I januar 2010 da Hector var oppunder 4 mnd gammel, måtte vi i en 5-ukers periode flytte ut fordi de starta rehabilitering av badet i min leilighet. I de ukene bodde vi hos Jan Christer på Høvik utenfor Oslo. Han har stor hage og Hector fikk lov til å være mye ute. Han sto i et langt tau som han stadig vikla rundt busker eller trær, og det var ikke sjelden jeg måtte ut for å løsne ham fra uheldige situasjoner han hadde satt seg sjøl i. Denne vinteren var det kaldt, mange ganger rundt 20 minus. Men Hector ville være ute likevel, og han liker å ligge ute i snøen. Den hvite gjeterhunden har en pels som er god og tykk, og når de har valpepelsen intakt er den spesielt tykk,. Nå har vi flytta til Hellerud, rett nedenfor Tveita-senteret i Oslo. Der er det mange fine turmuligheter rett utafor blokka, og Østmarka ligger like ved. Vi har også fått en fin veranda der han kan ligge ute så ofte han vil, og det vil han stort sett hele tia. Selv om gradene kryper nedover mot minus 20. Klikk her for Hector's webcam så kan du risikere å se ham der ute.
Jeg hadde allerede før jeg kjøpte Hector bestemt meg for at han skulle kastreres. Jeg skulle ikke bruke han i avl, og heller ikke på utstilling. Og når man bor slik til at det er masse hunder - og det naturlig nok da er tisper med løpetid i området, mener jeg det er mye bedre for hunden (og eierne) at den blir kastrert. Når jeg henta ham 8 uker gammel hadde han bare fått ned én testikkel, den andre lå oppe i buken. Hvis den ikke kom normalt ned burde han derfor også kastreres p.g.a. faren for kreft. Operasjonen gikk fint, og etter 10 dager tok vi stingene. Hector var faktisk så flink at han ikke en eneste gang behøvde å bruke skjermen vi fikk med fra veterinæren. Han var ikke bortpå bandasjen i det hele tatt.

Hvit Gjeterhund er en kraftig, muskuløs og mellomstor hund med stående ører og kort eller lang pels. Den er rektangulært bygd, med middels grov ben-bygning som gir kroppen et elegant inntrykk med flytende linjer. Pelsen er mellomlang eller lang med tykt dekkhår som ligger tett inntil kroppen, og det er rikelig med underull. Lett bølgete pels er tillatt. Normal mankehøyde for hannhund er mellom 60 og 66 cm, og vekta ligger mellom 30 og 40 kg. Tisper er som regel mellom 55 og 61 cm høye, og veier mellom 25 og 35 kg. Rasen stammer fra den tyske schæferen og har ikke blitt krysset med andre raser for å få fram den hvite pelsen. Genet som gir den hvite fargen er en naturlig del av schæferens arvemateriale, og den hvite gjeterhunden er derfor ikke albino. Den har mørk hud, mørk snute og er mørk rundt øynene. Rasen har nylig blitt registrert i Norge. Den hvite gjeterhunden skal være temperamentfull, oppmerksom og vaktsom, men ikke nervøs. Mot mennesker den kjenner er den vennlig, tillitsfull, trofast og balansert. Mens mot fremmede kan den være reservert, men aldri aggressiv. Den er ofte først tilbakeholden overfor nye ting, men blir fort nysgjerrig. Rasen er kjent for å gå godt sammen med barn, dette forutsetter selvfølgelig at barna behandler hunden med respekt. Det er en aktiv rase, men den kan også ligge hjemme foran peisen og ta det med ro like gjerne som å fly i skogen eller på fjellet. Den snakker mye, både med eieren, andre kjæledyr man måtte ha i huset og kanskje også med naboen.
Kjente svakheter hos rasen:
da den hvite gjeterhunden stammer direkte fra den tyske schæferhunden, finner vi mange av de samme sykdommene i de to rasene. HD og AD er det vanligste problemet på rasen, men man er svært oppmerksom på dette i avlsarbeidet. Blødersykdommen von Willebrandts sykdom har forekommet, det er også kjent enkelte tilfeller av hjerte-problemer. Autoimmune sykdommer er kjent på rasen, men ikke utbredt.
Du kan også gå hit for å lese om historien til den hvite gjeter-hunden på Hvit Gjeterhundklubb.no.